Å være Hørselshemmet i videregående skole

«Glem det!» er det meste brukte ordet som hørselshemmet elever hører hver dag.

CA 200,000 nordmenn bruker høreapparat og mange ungdommer har en hørselsskade. De begynner å snakke ganske sent. De følger ikke så godt med, og hører ikke etter på skolen.  Og mange av dem har store problemer med språket. Språket har mange ord som høres helt annerledes ut uten diskantlyd. For eksempel hvis man sier «sol» skrur de på diskanten da får de et helt annet ord; «stol».

«Ofte, når vi har et hørselstap blant unge så kan det ha vært et arvelig tap, eller kan ha kommet av sykdom eller skade», sier legen. Og det sitter veldig ofte i det indre øret.

Mange ungdommer og voksne går i dag med høy musikk på ørene sine. Eller går på konserter og utsetter ørene sine for mye høy lyd. Og det som kan skje da, er at det oppstår en skade inne i det indre øret. Som gjør at en får nedsatt hørsel.

Enkelte har nedsatt hørsel bare på det ene øret, og kan også være helt døv på det. Men høre helt normalt på det andre øret. Da kan man høre lyden, men har vansker med å bestemme hvor lyden kommer fra. Når noen roper på dem, er det vanskelig å høre hvor de er.

Det finnes mange løsninger for å hjelpe de som har disse problemene. Av de tekniske hjelpemidlene er høreapparatet nummer en, men noen av brukerne synes at man blir veldig sliten etter en lang dag av bruken.

Det finnes en helt spesiell type høreapparat for de med så store hørselstap at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale i et vanlig høreapparat. Det kalles Cochlea-implantat, og består av elektroder som blir implantert i sneglehuset i det indre øret. Og et eksternt apparat som kobles til elektrodene. Det eksterne apparatet fungerer som et høreapparat og fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset eller Cochlea som er medisinske uttrykket.

På videregående skole finnes det mange hjelpemidler, men det er jo ikke alle lærerne som er flinke til å bruke de.

For eksempel noen lærere har ikke tålmodighet for å bytte batterier når de blir tomme. Noen av de elevene synes at lærerne bare tar på seg denne mikrofonen og de sjekker ikke hvis den virker eller ikke.

Problemet med mikrofonen er at de hørselshemmede elevene bare hører lærers stemme. Når andre elever spør om noe, bør læreren gjenta spørsmålet på mikrofonen.

Og noen har mikrofon på den ene siden av seg for eksempel opp på skulderen, og når de snur seg den andre veien fanger ikke mikrofonen lydene. Derfor er bøyle-mikrofon klart best.

Medelever som forstår den hørselshemmedes problem, kan være til god støtte. Men elever i noen klasser vet ikke hvilke problemer de som er hørselshemmede har, derfor er det viktig at læreren må si videre og forklare andre elever om dette problemet.

Vi vil høre fra de elevene som har problem med nedsatt hørsel på våre skoler. «GLEM DET»J