onsdag 19. oktober 2016


 

                       SKAL ALDRI GLEMME DE UKENE

SKREV AV ASHTI ALO OG HOUSAM NAJJAR.

På grunn av innsamling til røde kors i oktober, ville vi gjøre et intervju med en syrisk flyktning som hadde det veldig vanskelig i Libanon. Han bor nå i Norge, og lærer norsk ved Vennesla Voksenopplæring. Vi spurte han om hva som skjer med de flyktninger som bor i leirene. Og det var så langt svar. Vi vil fortelle dere noe av det han sa.

  • «Det var 2013, vi bodde i en liten butikk - en liten kiosk.

Butikken var 14 kvadratmeter, og den inneholdte allting, kjøkken, bad og soverom. Men alt var på samme et rom. Rommet var bare 170 cm bredt.

Vi var sju stykker som bodde i dette rommet. Og etter en periode fant vi jobber og måtte dra til en annen by. Bror og søster på 13 år måtte også jobbe lange dager.

Vi jobbet der mer enn en måned, men sjefen var urettferdig. Han betalte ikke som han lovte, og jobben var så vanskelig. Vi bodde hos han, så vi kunne ikke gjøre noe. Vi jobbet der ca. 2 måneder, men etter det sa jeg til mora mi at vi måtte reise bort fra denne plassen.

Faren min døde da jeg var elleve år, derfor spurte jeg mora mi. Så flytta vi til det samme landet som vi bodde før. Men huseieren ville ikke leie butikken tilbake til oss, fordi han var sint på oss. Så måtte vi bo i et telt, og der begynte historia.

Vi lånte et telt for noen dager, og satt opp det. Vi hadde ikke sanitær og strøm. Men etter to dager, fikk vi en lampe fra vår nabo. Vi hadde ikke vann, derfor måtte vi   to hundre meter for å hente vann.

Vannet brukte vi for å drikke, å vaske opp og å dusje oss. En dag våknet vi og så at vinden var veldig sterk. Teltet løftet seg opp fra bakken og vi måtte grave for å få teltet til å sitte fast i bakken. Det tok mer en fire timer, og det var en mann som hjalp oss med det. Vi bodde slik i mange dager. Etter en stund fikk vi komme tilbake til den lille butikken vi hadde leid. Vi hadde det ikke så bra i den boden, men det var bedre enn teltet», sier han.

Og nå vet vi historien om noen få dager i et Syrisk liv. Derfor bør vi hjelpe dem som har krig nå, og som bor i telt.

 Ca.8 millioner syriske flyktninger bor i telt  i Tyrkia, Jordan og Libanon. De har det veldig vanskelig, og dette kan vi ikke beskrive.

Vi ber alle de landene som har muligheter. At de hjelper, samle penger eller gjøre noe som er godt til menneskeheten.

 

 

http://tse1.mm.bing.net/th?&id=OIP.M55ed28c0fda38ad00f57f301434f16abo0&w=300&h=199&c=0&pid=1.9&rs=0&p=0&r=0

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar